Mobilapplikasjoner eller webapplikasjoner? Hmmm? Den første typen apper er bygget for spesielle operativsystemer, som for eksempel iOS – utviklet av Apple, eller Android – utviklet av Samsung. Det er via en mobilbasert playbutikk man kan laste dem ned og installere på sin enhet og sånne apper har tilgang til systemressurser, som for eksempel kamerafunksjoner eller GPS. Mobilapper eksisterer og fungerer på selve mobilenheten. Noen eksempler på populære mobilapper er Instagram, Facebook, Google Maps og Snapchat. På den annen side får man tilgang til webapper via søkemotorer og deres grensesnitt tilpasser seg i henhold til enheten de skal kjøre på. De er ikke iboende til et bestemt operativsystem, og man trenger ikke laste dem ned eller installere dem. På grunn av deres responsive design, fungerer de som mobilapper – og ser sånn ut – som kan føre til at det skapes forvirring.
Det kan kanskje virke som om det handler om ett produkt når man ser på designet, men mobilapper og webapper essensielt er to helt ulike produkter. Man kan programmere webapper til å se ut som apper som er blitt programmert og kompilert for å lagres og bruker på et bestemt mobiloperativsystem – se såkalte native apper. En av de mest iøynefallende forskjeller er – en webapp trenger aktiv internett-tilkobling for å kunne kjøres, som gjør ikke en mobilapp. Fordelen ved mobilapper er at de utfører sine funksjoner raskere og mer effektivt enn webapper. Ulempen er at man stadig må oppgradere dem, mens webbapper gjør det selv.
Fremfor alt utvikler man design for mobilapper og webapper på helt ulike måter. Det hjelper med å gå litt i dybden og prøve å forstå hvordan man hver type blir utviklet hvis man har lyst til å begripe forskjeller dem imellom. Det er dyrere å utvikle mobilapper enn webapper akkurat fordi de er plattformspesifikke – man må utvikle appen og gjøre design for den fra bunnen av hvis man skal starte den fra ulike plattformer. Uansett er det kjekt med mobilapper, for de er lett tilgjengelige, raskere og er i stadig utvikling.
Etter å ha framstilt noen forskjeller og likheter mellom de to typene apper, kan vi kartlegge flere av dem. For eksempel er mobilapper raskere – som vi allerede har sagt – og de har en høyere grad av fleksibilitet og funksjonalitet. Det er meget kjekt med en app som man kan starte når man ikke er tilkoblet internett. Dessuten er det også tryggere å bruke mobilapper, ettersom de først må bli godkjent av appbutikken, i samsvar med lov om nettsikkerhet. Det finner også en hel rekke tilgjengelige apputviklingsverktøy og grensesnittelementer og som gjør mobilapper lettere å utvikle. Til tross for det er det dyrere å både utvikle, vedlikeholde og oppgradere dem – som man ikke må gjøre med webapper. Det kan også skje at appbutikken ikke godkjenner appen, og at det blir vanskelig å få lisens til å sette appen i bruk og tjene på den.
Med webapper er det bittelitt lettere. Man trenger ikke laste dem ned eller installere dem – de fungerer perfekt i en søkemotor. Og så blir det ikke krevende å vedlikeholde dem – de har felles kodebase, som ikke er avhengig av hvilken mobilplattform man bruker. Det oppdateres selv og det er raskere med å utvikle denne type apper. De krever ikke godkjenning fra appbutikken, som resulterer i at de blir lansert fort.