Det er svært mange som ikke gjør forskjell på webdesignere og webutviklere. Og en god del av dem som mener at man enten er webutvikler eller webdesigner. Fåtall vet at det finnes sjeldne som kan påta seg begge oppgaver. Webutvikling har mange ansikter. Prinsippene i denne bransjen har over tid blitt enda mer kompleks, og førte til at webutviklere måtte spesialisere seg i et eller annet område innenfor webutvikling. Det betyr ikke noe annet enn at de ikke lenger påtar seg alle utviklingsoppgaver – men setter heller fokus på et bestemt virkeområde, som for eksempel et bestemt programmeringsspråk, rammeverk eller andre tekniske fagområder. Uavhengig av hvilken type webutvikling man har tenkt å prøve seg på er det alltid det samme settet av ferdigheter som blir verdsatt. Nemlig er det viktig å ha øye for detaljer, lære fort, være løsningsorientert. Gode kommunikasjonsferdigheter er også påkrevd hvis man skal være på toppen og kunne dra mest nytte av moderne teknologi.
Frontend-utvikler
Kort sagt er frontend denne delen av programvaren brukeren har kontakt med eller den som ligger brukeren nærmest. Frontend omfatter hele koden som styrer hvordan skjermen ser ut, det vi visuelt ser på skjermen er frontend-utviklerens arbeid. Nemlig er det sidens typografi, glidebrytere og nedtrekksmeny som frontend-utvikler har ansvar for. Den har også ansvar for koden som interagerer med brukeren og brukeropplevelsens arkitektur. Koden bestemmer også hva som skjer når brukeren kommer i kontakt med visuelle elementer, dvs. når man klikker på noe eller trykker en eller annen knapp. For å bli en bra frontend-utvikler må man ha kompetanse i følgende programmeringsspråk. HTML (HyperText Markup Language) er nettets ryggrad – og sidens innhold og struktur er laget ved hjelp av HTML.CSS (Cascading Style Sheets) styrer hvordan HTML skal se ut på en nettside, dvs. CSS setter opp farger, skrifttyper, bakgrunnsbilder og sidens generelle utseende.
Backend-utvikler
Uansett er det ikke bare disse komponentene som brukes når man skal lage en ny nettside, og ofte ligger enda mer kode skjult i bakgrunnen, som både forbedrer og gir styrke til frontend-koden. Det er slett ikke sjelden med mange jobbannonser der arbeidgiverne leter etter en Ruby eller PHP utvikler. Det betyr rett og slett at man trenger en backend-utvikler. Noen ganger blir det lettere å bare skrive i annonsen hvilke språk en utvikler skal kunne for å få ferdig en bestemt oppgave, enn å tenke over hvilke programmeringsspråk er en del av en frontend- og en backend-utviklers kompetanse. Nettsidens backend består av servere, applikasjonsservere og en database. Backend-kode setter i gang teknologien som styrer over de komponentene som muliggjør den delen av websiden som interagerer med brukeren til å eksistere. Den ligger nærmest databasen hvor eksisterende data er lagret. De vanskelige kalkuleringsoperasjonene skjer akkurat her. Brukeren har ofte ikke noe forhold til backend-koden. Vanligvis jobber en frontend- og en backend- utvikler sammen for å få koden til å fungere innen nettsidens design, eller endre på designet og front-koden hvis det behøves. Det er ikke nøye definert hvor store frontend og backend skal være i forhold til hverandre.
Systemutvikler
Systemutviklere jobber med den delen av webprogrammering som tar seg av servere, men de kan også frontend-språk flytende, som – som vi allerede hadde sagt – kontrollerer hvordan innhold ser ut for brukerne. Man kan gjerne si at systemutviklere er altmuligmenn, eller rettere sagt en tusenkunstnere, fordi de forstår seg i mange språk og verktøy innen webprogrammering. Systemutviklere driver mer analyse-, kartleggings- og konstruksjonsarbeid og tilrettelegger standarde programvarer.